Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Vi jobber med å flytte innhold fra denne websiden til Ruters nye merkevareportal brand.ruter.no.
For spørsmål, ta kontakt på .

Universell utforming

Universell utforming er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging, som brukes over hele verden. Det innebærer en ny måte å tenke utforming på og inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet blir ofte brukt synonymt med «design for alle», «universell design» og «inkluderende design». I et informasjons- og designprogram betyr det at informasjonen som gis bør utformes og tilrettelegges slik at flest mulig kan benytte seg av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus.

Taktilinformasjon

Informasjonen i et kollektivsystem kan inndeles i forhåndsinformasjon og informasjon underveis. Videre skiller vi på generell informasjon og informasjon om tilgjengelighet.

Noen informasjonskanaler kan være vanskelige å benytte for kunder med enkelte funksjonsnedsettelser. Blinde kan ikke se skilt (hvis de ikke kan føles) og døve kan ikke oppfange informasjon over høyttaler. For å dekke flest mulig benytter vi flere informasjonskanaler samtidig.

Noen prinsipper for universell utforming som virkeliggjøres i  trafikantinformasjons- og designprogrammet:

  • Informasjon og opplevelsen av denne skal gjøres bedre og enklere for alle.
  •  Behov, ønsker og forventninger som brukerne har, blir tatt med vurderingen når løsninger utvikles.
  • Løsninger testes blant brukerne i en tidlig fase, slik at justeringer kan gjøres.
  • Aspekter som kan være barrierer for noen mennesker registreres.
Rullestol på trikk

Funksjonskrav for universell utforming av informasjon:

1. Symboler og piktogrammer:

Ruter har etablert et felles piktogrambibliotek med Jernbaneverket og NSB i tråd med gjeldende standarder (bl.a. ISO og TSI PRM). Piktogrammer erstatter i mange tilfeller tekst og er lette å oppfatte for de fleste brukergrupper. Piktogram for rullestol, rampe og trapp benyttes på alle våre transportmidler, holdeplasser og stasjoner. På Metrostasjoner benyttes piktogrammer på henvisningsskilt etter prinsippet om å "advare" mot trapp og angi alternativ utgang/inngang. Skilt som ikke har trappe- eller rullestolsymbol kan forstås som fullt tilgjengelig for alle. 

2. Ensartet utforming og plassering:

Informasjon av samme type bør ha ensartet utforming og plassering slik at den er lett å kjenne igjen.

3. Kontraster:

God kontrast mellom bakgrunn og tekst/symboler er viktig for svaksynte. Derfor har vi valgt hvitt på tekst/symboler på antrasittgrå bakgrunn på alle henvisningsskilt. Videre har selve skiltplatene god kontrast til omgivelsene ved at de er gitt en lys innramming av selve skiltplatene.

For lesing av mengdeinformasjon på nært hold, er sort tekst på hvit bunn valgt - i tråd med anbefalingene fra Norges Blindeforbund.

4. Skrift:

DIN er valgt som skrifttype fordi den har bokstavtyper som er rene og lette og lese. Skrift med minuskler (små bokstaver, store forbokstaver) skrevet horisontalt øker lesbarheten. Kursiv skrift skal kun benyttes unntaksvis, da det reduserer lesbarheten.

5. Bokstavstørrelse:

For informasjon som skal leses på nært hold, benyttes skriftstørrelse på minimum 12 pkt. Tilgjengelig plass utnyttes for at bokstavene skal bli mest mulig tydelige.

6. Plassering/høyder:

Informasjonen skal plasseres godt synlig, men til siden for gangarealene. Det er viktig at det er mulig å komme inntil skiltet. Gjelder både for gående som har behov for å lese på næravstand, og for sittende i rullestol.

Selve informasjonsinnholdet plasseres mellom 90 cm til 2,1 meter. Vesentlig informasjon bør plassere lavere enn 1,7 meter.

7. To språk

Informasjon fra Ruter skal gis gjennomgående på norsk og engelsk. Internasjonal engelsk benyttes. Egen ordliste er utarbeidet. 

Like viktig som å gi informasjon på engelsk, er det å kunne skille de to språkene fra hverandre. Norsk tekst settes i DIN Bold mens engelsk tekst settes i Din Regular.

ungdom leser linjekart

8. Fysisk utforming/industridesign

Viktige kriterier for den fysiske utformingen av informasjon på transportmidler og holdeplasser/stasjoner er:

  • I informasjonsmontere bør man unngå stor avstand mellom glasset og informasjon bak, slik at det er mulig å følge informasjonen med pekefinger, noe som er spesielt viktig for svaksynte.
  • Farger og lysforhold påvirker lesbarheten. Bakbelyste informasjonsmontere og godt belyste skilt er en nødvendighet.
  • Skilt og montere bør plasseres slik at de ikke blender, samtidig som at leseren ikke skygger for lyset.
  • Skilt bør ikke dekkes med glass eller plast som gir sjenerende reflekser.

 Kilder:

  • Ruters tilgjengelighetsstrategi, Ruterrapport 2011:2
  • Funn fra brukertest på Carl Berner, sommeren 2010.
  • Funn fra brukertest på Jernbanetorget, våren 2011.
  • Technical Specification Interoperability for People with Reduced Mobility (TSI PRM).
  • Informasjon for alle, Norges Blindeforbund
  • Håndbok 278 Tilrettelegging for kollektivtrafikk på vei.