Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

Vi jobber med å flytte innhold fra denne websiden til Ruters nye merkevareportal brand.ruter.no.
For spørsmål, ta kontakt på .

Generelt om områdekart

Områdekartene viser de ulike driftsartenes traseer og linjenummer innenfor et geografisk område (kartutsnitt) med en viss topografisk informasjon (veier, grøntarealer, vann, dyrket mark, skog osv).

På områdekartene fins det noen felles prinsipper og retningslinjer som vi har gjengitt her. Spesifikke detaljer som ikke er felles er beskrevet under hver enkelt karttype.

Utsnitt av områdekart, lite

NB: Dette kartet er under utvikling. Kartet er kun en skisse som viser design og layout. Traseer, linjenummer og geografi stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten.

Linjetykkelser

Ved å benytte varierende linjetykkelser på bybussene får man vist frem de ulike frekvensene på en god og tydelig måte. Tegnforklaringen gir informasjon til de kollektivreisende om hva de ulike strekene betyr, og etterhvert vil man lære seg dette utenat slik at man raskt kan orientere seg rundt på kartet ift. frekvens og tilbud. De høyfrekvente busslinjene går såpass ofte at man ikke trenger å sjekke tidtabeller (det er kort ventetid), mens det kreves mer planlegging på de andre bybussene (sjekke tidtabell for å unngå lang ventetid). Det er en stor fordel for de reisende å finne denne informasjonen i kartet.

 

Ulik linjetykkelse

Regionsbuss (grønne linjer på kartet) har noe kraftigere linjetykkelse enn andre bybusser ettersom grønt opptrer visuelt svakere ift. rødt på kartet (selv om de også har variabel frekvens). Dette er en ren optisk justering som er gjort for at linjefarger skal fungere optimalt sammen med hverandre på kartet. Samme prinsippet er brukt for trikken (lyseblå linjer). Trikketilbudet har høy frekvens, men ettersom lyseblått opptrer visuelt svakere ift. rødt så har trikken noe kraftigere linjetykkelse enn høyfrekvente bybusser.

T-banen frakter mange kollektivreisende hver dag (ift. de øvrige driftsartene) og det er viktig at dette nettet kommer tydelig frem på kartet. Ettersom oransje farge er noe svakere (ift. visuell tydelighet) enn de øvrige fargene, har vi valgt å la traseene på T-banen få den kraftigste linjetykkelsen. Stoppestedene på T-banen er markert med en T for å øke tydeligheten til hele T-banenettet på kartet.

Togtilbudet skiller seg en del fra de øvrige driftsartene (bl.a. vesentlig lenger mellom hvert stoppested), så derfor er togtraseene markert med stiplet linje. Den blå fargen skiller seg klart fra de øvrige driftsartenes farger, slik at det skal være lett å forstå hele kollektivtilbudet (se alle driftsarter klart og tydelig).

Behandling av linjenummer

For å kunne vise differensiert frekvens når flere linjenummer deler samme trasé, har vi valgt en oval boks på de høyfrekvente bybussenes linjenumre. Dette skiller de klart og tydelig ifra andre bybusser som kun har linjenumre i rene tall (uten boks). Linjenumre for rushtidsbusser har alltid prefiks X etter nummeret, slik at de også er tydelig å skille ut på kartet.

 

Ovale bokser

Den ovale boksformen gjør at de kan plasseres tettere inntil traseen (enn helt kvadratiske bokser), noe som er en viktig egenskap på områder i kartene med svært mye informasjon og detaljer (typisk sentrumsområder). Den ovale formen gjør også differensieringen fra endestasjoner (som har kvadratisk form) tydeligere.

For å gjøre det enkelt og tydelig å følge T-banens ulike linjer gjennom kartet, har vi valgt å ha ulike farger på T-banens linjenumre (samme farger som på linjekart for T-bane). T-banen frakter flest reisende hver dag, så det er viktig at dette nettet forstås klart og tydelig på kartet.

 

Ovale bokser, T-bane

Ettersom trikken også har høy frekvens, er det logisk at trikkens linjenumre har oval boks (samme som de høyfrekvente bybussene).

Typografi

På områdekartene benyttes FF DIN i snittene Regular og Bold som vist under.

Områdekart, typografi

1. Stedsnavn/områdenavn - DIN Bold 22pkt (områdekart, lite) 16pkt (områdekart, stort)
2. Stoppested - DIN Bold 12 pkt (områdekart, lite) 11pkt (områdekart, stort)
3. Veinavn - DIN Regular 9pkt (områdekart, lite)
4. Gatenummer - DIN Regular 6pkt (områdekart, lite)
5. Stoppested utenfor kartutsnitt - DIN Regular 11pkt
6. Endestoppested utenfor kartutsnitt - DIN Bold 11pkt

Linjetraseer og stoppesteder

Traseer og stoppesteder identifiserer hvor driftsmidlene går og hvor de stopper på en gitt måte. Spesifikasjoner på linjetykkelser, farger og øvrige karakteristika finnes i maldokumentet som ligger under hver respektive karttype.

Områdekart, linjetraséer og stoppesteder

 1. T-banelinje med stoppested
2.
Trikkelinje med stoppested
3.
Høyfrekvent busslinje med stoppested
4.
Bybusslinje med stoppested. Stoppesteder i en kjøreretning er markert med halve sirkler.
5.
Regionbusslinje med stoppested. Stoppesteder i en kjøreretning er markert med halve sirkler.
6. Bybusslinje som kun kjører i rushtiden
7. Regionbusslinje som kun kjører i rushtiden
8. Båtlinje med stoppested
9. Toglinje med stoppested

Linjenummer

En generell regel er at linjenummer plasseres horisontalt på kartet. Hvor mange linjenummer man trenger per linje må vurderes ut ifra skjønn. Det bør være mange nok til at man enkelt kan følge hver enkelt linje gjennom hele kartutsnittet. Størrelser og fargespesifikasjoner på linjenummer finnes i maldokumentet som ligger under hver respektive karttype.

Områdekart, linjenummer

1. T-bane
2. Trikk
3. Høyfrekvente bybusser
4. Andre bybusser
5. Regionbuss
6.
Flere regionbusser på denne traseen
7. Båt
8. Endestoppesteder inne på selve kartutsnittet
9. Endestoppesteder utenfor kartutsnittet (på hvit ramme)

Stoppesteder i en retning

Stoppesteder som kun er beregnet på av- og påstigning i en retning, markeres med halve sirkler. De plasseres iht. til gjeldende trafikkmønster, altså til høyre for kjøreretningen.

Områdekart, stoppesteder en vei

Traseer i en retning

Traseer som kun går i en retning markeres med piler i kjøreretningen. Hvor mange piler som må plasseres på linjen må vurderes ut ifra skjønn. Spesifikasjoner på pilene finnes i maldokumentet under hver respektive karttype.

Områdekart, traséer en retning

Traseer som deler seg eller krysser

For å gjøre de ulike traseene mest mulig forståelige for brukerne, er det viktig hvordan de krysser eller deler seg på kartet. Vi bruker den hvite outlinen som et aktivt virkemiddel for å forklare hvilken vei de ulike linjenumrene kjører på traseen.

Områdekart, kryss og delinger

1. Linje A og B krysser hverandres traseer.
2. Linje B kommer inn på samme trasé som A, og de deler samme trasé videre. Svingbevegelsen hjelper til med å forklare hvilken vei B kjører.
3. Linje A og B krysser hverandres traseer, men linje C går på deler av både A og B sin trasé.
4. Linje A og B deler ikke samme trasé, og de svinger forskjellig vei i krysset.

Flere driftsarter på samme trasé

Når flere driftsarter deler samme trasé legges linjene inntil hverandre som vist her. Det er bredden på den hvite ytterstreken (på begge sider) som definerer avstanden imellom linjene (da unngår man at stoppestedene klumper seg sammen når flere driftsarter deler samme stoppested).

 

Flere driftsarter på samme trasé

Linjer som terminerer på traseen

I tilfeller hvor en eller flere linjer terminerer på traseen (mens andre fortsetter), markeres dette med et brudd på traseen rett etter det aktuelle stoppested (se illustrasjon på dette under).

 

Linjer som terminerer på traseen

1. Linje B terminerer på stoppestedet mens linje A fortsetter. 2. Linje A og B terminerer, mens C og D fortsetter.

Knutepunktsmarkering

Knutepunkt markeres med en gul avrundet boks som rommer alle stoppestedene som inngår i knutepunktet. På knutepunkt med spredte stoppesteder tilpasses boksformen som vist under. Det er ønskelig at alle knutepunktene ser visuelt like store ut, og det bør etterstrebes at de fremstår så like som mulig (helst kvadrater, deretter rektangler). Den gule boksen skal ligge under alle driftsartslinjer og veier, men over øvrige geografiske flater (som offentlige grøntområder, tettbebyggelse osv). Spesifikasjoner finnes i maldokumentet under hver respektive karttype.

Områdekart, knutepunktsmarkering

Stoppestedsmarkering for T-banen

Ved noen T-bane stasjoner ligger inngangen til selve stasjonen et stykke unna selve perrongen. Dette er bl.a. tilfelle på Carl Berners plass. Her ligger inngangen til stasjonen over bakken, mens selve perrongen ligger lengre vekk under bakken. I slike spesielle tilfeller må vi «jukse» litt og flytte selve linjen og stoppestedet nærmere inngangen, slik at kartet blir mer forståelig for brukerne.

Områdekart, flytte stasjon

Her har vi flyttet T-banetraseen og stoppestedet nærmere inngangen til stasjonen (som ligger på bakkeplan) enn den reelle traseen og selve perrongen som jo ligger under bakken. Obs: Den grå stiplede linjen og det grå stoppestedet er kun vist for å illustrere hvor traseen egentlig går, og skal ikke være med på det ferdige kartet.

På T-banestasjoner med en eller flere innganger som ligger veldig langt unna perrongen, kan man illustrere inngangene med forminskede Metro-symboler som vist under.

Stoppestedsmarkering T-bane

«Du er her» markering

På områdekart, lite og områdekart stort bruker vi en semi-transparent grå ring med hvit tekst til å forklare hvor man er på kartutsnittet. Ringen er bevisst valgt for å dekke over så lite av informasjonen i disse kartene, samtidig som den er en tydelig «Du er her» markering. Den kan plasseres før kartet sendes til trykk eller at man fysisk setter den på kartet i ettertid (klistremerke som festes på).

«Du er her» markering, områdekart lite og stort

På knutepunktskartet er det mindre detaljer og informasjon i kartutsnittene, slik at en kraftigere «Du er her» markering kan benyttes (se svart avlang boks under).

«Du er her» markering, knutepunktskart

Ruters salgssteder

Alle Ruters salgssteder skal markeres på kartutsnittene med en rød firkant med Ruter-symbol som vist her.

Ruters salgssteder